Paris.

Tenk at alt på én, to, tre og en flytur kan forandres til en magiverden hvor husene har romantiske tak og folk snakker så fint at jeg vil heller høre på dem enn å høre musikk. Tenk at det ikke var et snøfnugg og om jeg ville ha løpt naken i gatene kunne jeg gjort det, men det ville jeg jo ikke. Tenk at Montmartre var så fint at jeg hylte små miiiip på veien opp til toppen. Tenk at alt var så rosa og så romantisk, på ekte. Jeg ble varm i hjertet hver gang jeg så Andreas, for han er virkelig den fineste i verden og Paris bringer frem de fineste følelsene helt sant, og nå skal dere få se og høre om week-end les plus romantiques du monde à Paris.

Ei forteljing om kjærleik og to som blir eitt.

Dette er ikke den første dagen, men den fineste, såklart. Hvorfor får du vite om noen sekunder. Vi var på Montartre, verdens fineste perle spør du meg, og selvfølgelig måtte vi på Café des 2 Moulins og selvfølgelig ble jeg monstergira og måtte ha det klassiske menybildet. Det var fint. Etterpå spiste vi spanske jordbær fordi de franske kostet over hundre kroner og fordi spanske jordbær er godt. Og resten av dagen, og før caféen, gikk vi bare rundt og var forelsket og klinte på hver eneste ledige benk.

Jeg var heldig og fant to fine fine fine vintagebutikker som gav meg sommerfugler og gjorde meg 75 euro fattigere på tre minutter. Det var fint.

Ein må være fin i Paris. Jeg pyntet meg med orange leppesift som Andreas ler av, men jeg elsker og plutselig var vi forelsket på toppen (!) av eiffeltornet og der drakk vi champagne. Og klina, selvfølgelig.

Paris er så romantisk at til og med duene må susse hele tiden, og det der var i en park ved Eiffeltornet, og noen minutter før hadde vi vært klissete og skjært initialene våre inn i treet i nærheten. Æsj, men hei så fint!

Vi besøkte såklart Shakespare and Company som er en perle av en bokhandel og der drømte jeg meg bort i bøker om The Selby mens Andreas leste i bøker om hvordan man kan plage folk til døde. Fint. ehe.

Alt var altfor fint, og det er helt sant. Hvorfor folk ikke bor i Paris skjønner jeg ikke, selvom det er stort og skummelt og jeg vil ikke bo der selv, men hej, det er så fint. Vi gjorde alt over og mye mye mer på få dager og det skal jeg fortelle mer om senere, for først skal jeg fortelle tre linjer om hvorfor jeg hadde verdens fineste dag på Monmartre 25.02.2011. Je vais vivre le reste de ma vie avec moi. Veux-tu m'épouser? Det var det han sa. Og jeg gråt og han gråt og så sa jeg Oui og nå er jeg noens fiancè og jeg hadde sommerfugler gange en million og skal leve resten av mitt liv med han fine, og det er godt og fint og romantisk og ubeskrivelig. Og det var derfor den dagen er den fineste og her har dere et bilde som er tatt noen minutter etter, hvor vi er nyforelsket og jeg har fin ring og det er nydelig utsikt. iiih.

Gratulasjoner mottas med hjerter og kjærlighet! xxx