Høsten har virkelig tatt det store steget inn i hverdagen. I går blåste jeg røykskyer på vei til banen. Heldigvis har jeg en varm, deilig jakke som jeg kan pakke meg godt inn i. Det føles så godt det, å være varm på kroppen når nesetippen er kald. Dessuten er det deilig å se på alle de håpløse fjortisguttene som står å hutrer i bare en tynn genser. Da ler jeg inni meg og tenker; hah, du skulle likt å hatt jakken min du, gutt, og så nyter jeg varmen enda mer. Men seriøst, det er kaldt. Hver gang jeg trekker en god porsjon luft inn nesa føler jeg det blir kaldt i hele omløpet. Du vet, sånn at uansett hva man gjør så fryser man. Frost kalles det. Nå er jeg i Sogndal, og vurderer å skrive innlegg på nynorsk og finne dialekta mi tilbake, for Gud den er fin. Dialekt eller ei, nå er det tid for sofakos, hansa og xfactor med familien. Ah, det e godt å vera heima! Ha en fin torsdagskveld!
En. Jeg har tusenmillioner drømmer om fremtiden, og er bare sikker på èn ting - jeg gir aldri opp.
To. Jeg har en sær forestilling om at musikk kan forandre verden.
Tre. Jeg glemmer ofte hvor fantastisk jeg har det.
Fire. Jeg elsker te, men hater te uten melk.
Fem. Jeg bruker hater/elsker om alt jeg liker/misliker.
Seks. Det fineste jeg vet er troperegn mot campingvogna vår om sommeren. Helst tidlig på morgenen i armene til Andreas.
Syv. Jeg er aldri så lykkelig/glad/forelsket/forventingfull som på morgenen. Morgenen er magisk.
Åtte. Jeg dagdrømmer stadig vekk. Jeg pleier å finne opp historier om mennesker jeg ser på tbanen, det gjør skoleturen dobbelt så kort.
Ni. Jeg er forelsket