papirhjerte

Dette er en fortelling om en jente med rosekinn og pianofingre.

Mandager er ikke bare mandager for Emilia. For to år siden, da hun satt i nattkjolen hun fikk fra en tilfeldig elsker, i den to ganger to meter store sengen sin, fant hun ut at mandager aldri skulle være blåmandag, men finmandag. Og det ble det. Hun telte sekundene før hun holdt pusten i minst søtten og alt hun så var hjerter og mennesker og mystiske kjærlighet som måtte frem frem frem og det var da hun satt seg opp i sengen sin, med det prikkete sengetøyet, og ropte; jeg skal spise makroner med en mann hver mandag og etterpå skal jeg kysse en gammel dame på kinnet og gi henne en pion. Jeg hviske at livet er et eventyr i øret til et barn på banen og tilslutt drikke rosa te og elske. Pionkvitteringene henger på tavlen på det lille kjøkkenet og hver morgen står hun, barføtt og forelsket i livet, og titter opp på dem. Noen står navn og dato på, andre er tomme og mystiske og av og til, når hun er i riktig humør, lager hun små fortellinger om at hun har fått alle de tomme fra en mann med tversoversløyfe og et godt hjerte. Da flirer hun, mens hun tvinner en finger inn i håret sitt. En med sterke armer og en morsom latter.

Det fineste Emilia vet er:

èn. å tvinne en finger inn i håret sitt og lage knuter i det

to. høre på Silje Nes mens hun stryker kjolene sine. helst på søndager

tre. spise scampi til frukost óg høre nyheter på den altfor gamle radioen

fire. elske på et kjøkken

fem. papirspåer. Hun har minst tjuetre stykk i skuffen ved siden av sengen. En gang skal hun spå mannen med tversoversløyfa og da skal han velge blå og blå og tre og to og under der står det magiske ord.

seks. å filme mennesker som går på gata eller sitter på café eller leser en morsom bok på tbanen.

alle bilder er fra whi. musikk: Silje Nes-Melt

En gang da Emilia var liten løp hun naken ut i boligfeltet og ropte på Gud. Kan du gi meg en gutt som elsker fregnene mine? Fortvilet ble hun, uten hell, hentet av faren og dratt inn på rommet sitt. Hun brast i gråt og gjemte seg under det rosa sengetøyet og tenkte at hun aldri ville finne en gutt med et hjerte stort nok til å elske alle feilene hennes. Moren satt seg vedsiden av henne og strøk det lange mørke håret hennes og du er vakrere enn himmelen, lilja mi. En dag finner du en som skal se deg og høre deg og elske deg for akkurat den du er. Emilia satt seg opp og så med tårevåte øyner på moren sin. Men hva om hjertet mitt forsvinner før jeg finner han, mamma? Moren flirte og hentet et papir på den hvite, gamle pulten til Emilia. Emilia fulgte nøye med og plutselig holdt moren en stor spå opp fremfor henne. Denne forteller deg hvor vakker og elsket du er og når du en gang spør en mann med tversoversløyfe skal han svare blå og blå og tre og to og så skal du se han elske alle fregnene dine. Du kan kan kalle den papirhjerte.

...fortsettelse følger

heartbeat/ én,to,tre

Hei. jeg vet ikke hvem det er om, det kan du bestemme,

men det er trist.

Machester Orchestra:I can feel a hot one / bilder:whi

Han ser opp på regnet. En, to, tre dråper treffer han forsiktig mot pannen. Det pøsregner. Hvorfor skjer dette, Gud? Han lar fingrene gli gjennom det halvlange håret og når de nærmer seg nakken river han tak. Faen. Gatene er mørke og stille, noen biler kjører sakte forbi innimellom, men ellers er det som om alle har forlatt verden. Han trasker alene, kald og forbanna gatelangs og alt er tragisk, ironisk og unødvendig. Musikken på ørene hans gir han gåsehud og tankene forsvinner tilbake til to netter i forveien. Da hun kom gående, naken og forelsket, mot han og det var som om stillhet ble bråk og mørke ble lys og død ble liv. Puppene struttet og han kjente det rive helt inn til hjertet. Aldri skulle noen elske han, helt til hun kom i dc. martins og Guns n´roses tskjorte for fire år siden. Nå var han tilbake til status quo; ingen kan elske en mann med skitne historier og egoistiske drømmer og kyniske blikk.

Klokken nærmer seg halv tre, han er halvbrisen, men edru nok til å gråte. Ingen menn gråter, tenker han og harker hardt mens han holder den ene hånden knyttet opp til munnen. Klumpen i halsen tar knekken på han og når sangen i ørene stopper og alt han hører er hjertet og regnet og stillheten synker hjertet sammen som en liten rosin og realiteten stirrer han i øynene. Han faller sakte ned på benken vedsiden og når han kjenner den første tåren ned langs kinnet, løsner skuldrene, bekymringene og sinnet. La det gå, er det noe som sier til han. La det gå. Han puster, tenker og finner frem den lille blokka han skriver i, i innerlomma på skinnjakken.

Kjære Isola. Jeg var egositisk, kynisk, ufølsom og jævlig. Jeg er kald, ensom og full av anger. Jeg fryser helt inn til hjertet og alt jeg vil er å ligge inntil kroppen din i den altfor trange sengen din og høre deg sove. Trygghet. Du er himmelen, vet du det? Livet er tomt uten deg. Universet er tomt uten deg. Jeg er tom uten deg. Regnet minner meg om Trondhjem da vi var fulle på øl og du tok meg til hybelen din og vi telte alle de idiotiske bildene av blomster som du hadde rundt sengekanten din. Jeg så på deg. Fingrene dine som bevegde seg sakte samtidig som du fortalte hvilken blomst som var favoritten din. Pion. Magen din som kom fram frå singletten du hadde på deg gav meg frysninger og hver gang du tok et dypt åndedrag gikk den litt utover og du var ekte og den vakreste jeg noen gang hadde sett. Som en usprungen pion, tidlig på sommeren, vet du. Det var det du kalte meg. Kom å plukk meg opp og redd meg og la meg gro i favnen din. Jeg lover å gi deg glede og omsorg og livet. Jeg lover.

copetine d´un autre ètè

Dere vet de filmene man får sommerfugler av? De hvor en mann med dress og tversoversløyfe inviterer en jente med prikkete kjole på piknik og hun sier selvfølgelig ja, og så sykler de sammen på en gammel sykkel med korg til en øde eng med blomster og så drikker de champagne i noen minutter før de kysser og er sammen til døden skiller dem ad. Det er fint. Jeg ser fremdeles sånne filmer og når han fine inviterer meg ut i det fri håper jeg alltid at det skal stå en gammel sykkel rundt hjørnet. Det gjør ikke det, men jeg har alltid bittesmå sommerfugler likevel, og ingen ser meg eller gir meg latter helt fra hjertet, som han. Dere vet virkeligheten - den man får grøssninger og frysninger og tårer og hjertesorg og hjertesmil og sommerfugler av. Den ér rett rundt hjørnet. Når jeg hører Yann Tiersen og drikker champagne står jeg plutselig på toppen av Eiffeltornet og ler fra hjertet og selvom det har vært på film mange ganger, var det ekte. Noen ganger trenger jeg en pause for å se alt det fine, for det er jo sånn at når man bor sammen så ser man også alt det som ikke er fint med hverandre, men man må jo spise hele matpakken. For når alt kommer til alt får jeg fremdeles kiliner når jeg ser min tannbørste vedsiden av hans, og hans store converse vedsiden av mine små. Jeg får sommerfugler hver gang han kommer hjem fra jobb og jeg får enda større sommerfugler hver gang han susser meg i nakken, hver eneste gang han kommer hjem fra jobb. Det er fint.

Når du ser meg i hjertet og smiler er livet sånn det skal være. Når du skriker at jeg er en dust og slår i veggen og jeg gråter og livet er vondt, vet jeg at det bare er minutter til vi sitter å tviholder rundt hverandre. Når det regner, og vi hører regnet mot ruta og du spiller piano på kroppen min er det som om livet utenfor ikke er der. Bare du. Bare oss. Og så ler du av hvor klisjé jeg er, og det ér jeg jo, men det er fint fordeom. Når ting er vondt og vanskelig og du tar hånden min og kysser ringen du gav meg og hvisker at alt går fint, tror jeg det, på ekte og jeg er trygg. Og nå, når jeg ligger superforkjølet og lei, og hører Competin D´un autre Èté er jeg tilbake til Montmartre da du gav meg ringen om evig kjærlighet, og livet er plutselig finere enn tåke, likevel. Akkurat som deg. Som oss.

Je t'aime, fille traîne

Hei skogsjenta som tok meg med to meter over bakken hver gang du kysset meg. Kan du ta meg med tilbake til øyeblikket rett før leppene dine møtte mine? Vi hadde nettopp hørt band of horses på mobilen din, regnet øste ned og jeg var full på vin. Jeg tror du var edru? Skogen var gjemmestedet ditt sa du, og du tok meg i armen og sammen løp vi som idioter inn til troll og tusser og eventyret startet da du stilte deg på tå og rufset meg i luggen. Abel, jeg er trolljenta di, sa du og jeg ble varm i hjertet og brystet og plutselig var armene mine rundt brystene dine og da jeg stirret inn i hjeret ditt, bak de blå øynene dine var jeg tatt. Det var som om jeg svevde og alt jeg hørte var uglene og ekorne og trærne som knirket fra side til side. Og deg. Jeg hørte hjertet ditt og tankene dine og da du lukket øynene dine og de lyserosa leppene dine sakte formet seg som et fristende jordbær, eksploderte det. Hver eneste organisme flyttet seg en millimeter og sommerfugler ble blåbær og selv om det var lydløst uvær ute var det som om livet ble lyst og problemer ble løst og når leppene mine først traff dine ble alt stille. Sekunder ble timer og uten at jeg viste det var vi nakne og brystene dine struttet og jeg var tatt. Ikke bare av synet, men av følelsen av din uperfekte kropp elske min. Du var finere enn tåke og lyset. Du er finere enn tåke og lyset. Trolljenta.

bilder:whi, film:astrid

egyptsvette og gjesteinnlegg

bloggens første gjesteinnlegg:

Jeg kan jo late som. Selvom det er min dårligste egenskap. Men jeg skal gjøre det for din skyld. Du med de brune øynene. Øynene jeg en gang ikke kunne la være å stirre inn i. Jeg kan vel fortsatt ikke det. Jeg bare velger å la være. De tar meg til stranda i Egypt hvor du var min og jeg var din. Tusenvis av mil unna alt som var kjent og godt, kunne jeg ikke brydd meg mindre om noen ting. For jeg luktet solkrem og kokkos og søt svette og du ville ha meg og alt var bra. Vi trengte ikke si noe for jeg visste hva du ville. Så kysset vi under vann som på film og sov hele dagen og lo hele natta.

For mine lesere som vil ha mer: her. ps. Jeg tenkte å åpne for flere gjesteinnlegg, litt fordi det er så mye fint jeg vil vise dere og litt fordi det er så mange små, søte blogger som på frem frem frem og opp. Om du vil ha et innlegg her, mail meg.

en hyllest til kjærligheten

Noen ganger sitter jeg stille i ti sekunder og tenker på hvor heldig jeg er. én, jeg kom inn på min drømmeskole. to, hele familien min er frisk. tre, jeg eier leilighet i hovedstaden. fire, jeg ser gleder i små ting. fem, jeg er ganske fornøyd med hvordan jeg ser ut. seks, jeg har en som sier jeg er vakker hver eneste dag. syv, jeg har mange fantastiske venner. åtte, jeg har en rar, uforståelig, snill og vanvittig vakker kjæreste. ni, jeg ble fridd til på Montmartre, som er det vakreste stedet i verden, og jeg sa ja. Ti, jeg gleder meg til fortsettelsen. Til helgen skal jeg synge i bryllupet til kusinen min, og jeg gleder meg veldig til å fotografere, føle og se på kjærligheten. Det er så fint med en fest for det fineste i verden. Og jeg lover dere, håpløse romantikere, at kjærligheten ér vakker, til og med når den ikke er det.

Hun ler av hvor vanvittig håpløs hun er når det kommer til kjærlighet. Her sitter hun, med en bok om hvordan man skal finne den rette og en stor flaske med spansk rødvin. Hun ler igjen og er glad for at det er ingen som ser henne. Hun tør nesten ikke åpne boken, litt fordi hun er flau, men mest fordi hun er redd for alle kravene den kommer til å gi henne. Elsk deg selv, smil litt oftere, barber armhulene dine, smink deg før du går i butikken, lag en liste over hva du ønsker i en mann, lag en liste over positive ting med deg selv, kjøp blomster, ring mamma, ring pappa, ring mannen i butikken som smilte til deg. Sukk. Hun fyller glasset og trekker pusten og ser for seg mannen som gav henne boken, en sånn en skulle vært på listen hennes. En høy og mørk en med utvidninger og humor. Hun åpner boken og plutselig får hun bittesmå sommerfugler i magen og hjertet banker bittesmå sekunder fortere. For der hun forventet en innholdsfortegnelse henger det en grøn og ny postit-lapp og på den står det med små og nesten uforstålige bokstaver; du er for vakker og har for fint smil til å trenge denne boken. 90903443, ring meg.

Nei, jeg elsker ikke deg som du elsker meg, sa jenta med det lange brune håret og slanke ben med hvite strømper med blomster på. Hun kjente hjertet krype sammen som en liten rosin og øynene til gutten forran henne sank sammen og det var som om livet tok pusten fra dem begge. Så jævlig, så vondt. Han ser på henne med såret øyner og nikker med et lite smil om munnen. Jeg skjønner, mumler han og sparker litt i grusen. Sekundene er lange og grusomme og hun vet ikke helt hva hun skal si. Vi er vel venner fordeom, sier hun og smiler til han. Han smiler tilbake, snur seg og går sakte mot busstoppet. Hjertet hennes verker og hun tør ikke tenke på hvordan han har det. Plutselig er bussen der og gutten med de blå øynene forsvinner ut av livet hennes på et blunk og før hun vet ordet av det sitter hun på huk med hodet i armene og gråter. Jeg er så grusom, tenker hun. En finger prikker henne på skulderen. Går det fint? Jenta ser opp og i uklarheten fra tårene ser hun en høy og kjekk en med hatt. Ja, mumler hun og reiser seg sakte opp. Jeg stakk nettopp en kniv i hjertet på en som var vakrere enn maiblomster, forklarer hun og tørker tåren under haken. Gutten tar av seg hatten og putter den på hodet hennes. Du vet, for hvert hjerte du sårer viser du verden hva ekte kjærlighet er. Man finner aldri ekte og vakker kjærlighet før man har kjent hvor vondt det er å være uten. Han kommer til å takke deg, og det gjør du også.

Kjærligheten, vet dere, det ér det fineste i verden, og plutselig står den forran dere med hatt og kloke ord. Bare vent å se.

someone like you

Tretten minutter under et laken i leiligheten til venninna di stjelte meg og gjemte meg og reddet meg. Jeg trengte det. Kunne ikke leve uten det. Det var som du puttet meg i koffereten din fra Frankrike og tok meg med på et langt eventyr hvor jeg så alt i hjertet ditt og alt i sinnet ditt og alt i livet ditt. Jeg får bittesmå gåsehudprikker opp langs ryggraden når jeg tenker på hvordan du du tok pekefingeren din mot min og så på meg og smilte og vi lo. E.T. Fingertuppene mine verker etter å kjenne og føle. Bittesmå sekunder ble timer hver gang jeg så deg etter fjorten timer i fly og vi løp mot hverandre og du tok meg i armene dine. Alt var hvit, stille, tåkete. evigheten. nesten.

I går fikk jeg det tradisjonelle sommerkortet som du sender fra Australia. Hvorfor i helvete? Det er ironisk å se hvor lykkelig du er og jeg blir kvalm av hvor vakker hun er. Hun er høy og mørk og har store lepper. Jeg har rødt hår. Misforstå meg rett, jeg er lykkelig på deres vegne, men hver gang jeg sitter med en tom rødvinsflaske i sofaen på grünerløkka, alene, sliten og full, kryper jeg inn i skallet mitt og jeg sitter igjen på den forbanna fine tåkeskyen du tok meg til når du la deg naken over meg. Jeg er tilbake til blomsterengen i Danmark da du gav meg ring av strå og vi klinte i tretten sekunder og du sang fra hjertet I love you till I die og livet var fint. Og så var det ikke fint lengre, og kanskje det er fordi hun gir deg ting som jeg aldri kunne gi deg, eller kanskje hun kysser bedre enn jeg gjorde, men hun vil aldri elske deg som jeg gjør. Faen.

Det var mandag og jeg var sur fordi fregnene mine var blitt klarere og du lo av meg og sa at de var vakre og at de lignet et sjernedryss. Tenk så fin du var. Jeg ble sur og hold kjeft, du vet ikke hvordan det er og etter tretten minutter med stillhet smalt du hånda i veggen og tok koffereten fra Frankrike og gikk. Sometimes it lasts in love, but sometimes it hurts instead.

Bilder:whi, music&inspirasjon: adele, someone like you

God morgen mine vakre.

paradiso

Det handler ikke om hvor mye penger du har. Jeg kan si det tusen ganger og aldri tro på meg selv, men noen ganger får man det bekreftet. Når jeg drikker firstprice juice som gir meg minner og gåsehud og nesten tårer fordi jeg plutselig sitter på den hvite kjøkkenbenken hjemme i Sogn. Når jeg hører ny og fantastisk musikk, som da jeg fant Angus and Julia Stone og alt jeg trengte å gjøre var å trykke på tre knapper på nettet og så kunne jeg lage fortellinger og sitte på rosa skyer i hundre minutter og livet var fint. Når jeg tilbringer fem timer i solen sammen med min vakre Maja som gir meg livslyst og inspirasjon og når vi deler pizza på Villa Paradiso og når hun tar bilder med sitt nye 5D, da trenger jeg ingen penger og heller ingen ting. Når jeg våkner hver morgen litt før syv for å dra rumpa mi på trening og jeg kjenner at kroppen fungerer og jeg vet at når jeg kommer hjem skal jeg dusje med en som har skjegg og som putter nesen sin i nakken min og blåser på de helt riktige stedene, da trenger jeg ingen penger eller noen ting eller bekreftelse på at livet er fint å leve. Det bare er det. Det handler om å nyte det man har. Det handler ikke om hvor lenge man lever, men om å leve når man er i live.

Turban(skjerf) og tskjorte/Bikbok, Vintage shorts og mine kjære converse. Enkelt og greit.

Foto:Maja Hyggen. Musikk:Angus&Junlia Stone, Paper Aeroplane

femme/l'amour

Eve titter ned på tærne sine og vifter med dem frem til hun begynner å le. Tær er rare. Hun ser seg selv i det store veggspeilet som omfavner hver minste detalj av kroppen hennes som en utlest bok og hun er redd for å få øyekontakt med seg selv. Hun ser opp til brystene, men ikke lengre opp. Det er som om de er uvenner. Eve og jenta i speilbildet. Faen ta deg, tenker hun. Faen ta alt det stygge du gjør med meg. Eve tar et godt tak i magevalkene sine og rister i dem. Hun trekker magen inn inn inn inn inn inn, holder pusten, og stirrer på ribbena som titter frem under "all kjærligheten." Det er det de kaller det. De skulle bare vist. Hvis dette er kjærlighet vil jeg aldri forelske meg.

Hei du. Ja, du ja med fine fregner og kjærlighet rundt hoftene og du med frodige bryster som du rister på når du danser halv fire på natta. Elenore har akkurat våknet og nå står hun med maskara under øynene og titter på seg selv i speilet rett over vasken i det nedslitte, dog vakre toalettet hun leier. Hun snur seg for å titte på rumpa si som fremdeles har bittesmå røde prikker på seg og som fremdeles har appelsinhud og som fremdeles skal bære henne 56976474365587 meter ut i livet. Hun flirer, rister på den og sukker fra hjertet. Et sånt livet er vakkert og jeg er vakker og dette øyeblikket skal jeg huske for alltid, sukk.

Hei. Jeg er fjorten år og vil ha tynnere lår. Jeg veier førtiåtte kilo og er en,søtti høy. Vær så snill å hjelp meg.

Tretten kilo for mye, to størrelser for stor, en meter for lav. Emely prøver å rømme fra tankene sine der hun sitter og titter rett i hjertet på gutten som sitter forran henne. Hun har tatt på seg en litt for liten BH for anledningen sånn at han ikke skal kunne seg hvor slapp hun er i fisken. Hun ber til gud hver gang han tar henne på lårene. Han må elske meg som jeg elsker ham. Han stryker henne sakte, men sikkert oppover lårene og når han nærmer seg magen holder hun pusten. Hun kjenner klumpen i halsen og tårene og helvete og alle minne og alle de stygge ordene hun sier til seg selv hver morgen kommer som tunge skyer av uvær rett i hjertet hennes. Du er feit og ingen elsker deg og du spiser for mye og brystene dine er altfor store og lårene dine er større enn du aner og tennene dine ødelegger ansiktet ditt og nesa di er altfor skeiv.

...

Lars ser på Emely. Takk Gud, for en så vakker kvinne med bryster jeg har drømt om siden jeg var tolv. Hun har tenner fra en annen verden og når jeg ser på henne vil jeg bare spise blåbær midt på natten og være naken og se og føle og puste og leve.

Kjære vakre, vene, skjøre, følsomme, nydelige, sårbare, uperfekte, kjærlighetsfylte jenter. Elsk dere selv idag. Ikke for noen andre eller fordi dere må, men for deg selv og for den vakre kroppen din som bærer deg dit eventyr og gåsehud og kjærlighet er. Ta et skritt tilbake og se deg fra en annens øyne. Du er så ufattelig vakker.

livet

Jeg lurer på om det beste man kan gjøre i livet er å flyte rundt på små skyer og plukke opp bittesmå markblomster og andre skatter når dem dukker opp, eller om en skal planlegge og jobbe og streve etter å få ting som man ønsker. Jeg har alltid trodd at den som drømmer, den får, men hva med de som ikke tør å drømme? Får de ingenting? Er det ikke egentlig sånn at når vi legger fra oss alle forventninger og forhåpninger så møter vi ingen skuffelser, og er det ikke sånn at når vi minst venter det så kommer det bittesmå hjertestøv og dytter på hjertet vårt og sier hei, verden er vakker og dette øyeblikket vil du huske for alltid?

Livet er mystisk.

Morgen med lyn og torden er mystisk.

Kjærligheten er mystisk.

Kanskje vi bare skal legge oss ned i en blomstereng med sol i øynene og få mange myggstikk og bare elske og leve og puste? Kanskje det er da skuldrene faller tilbake og man virkelig ser de bittesmå markjordbærene og stjerneskuddene og hjertestøvene som titter frem rundt neste sving og sier ikke gløm å lev, se så fint livet er.

alle bilder er whi, sangen er Jose Gonzalez-Teardrop.