heartbeat/ én,to,tre

Hei. jeg vet ikke hvem det er om, det kan du bestemme,

men det er trist.

Machester Orchestra:I can feel a hot one / bilder:whi

Han ser opp på regnet. En, to, tre dråper treffer han forsiktig mot pannen. Det pøsregner. Hvorfor skjer dette, Gud? Han lar fingrene gli gjennom det halvlange håret og når de nærmer seg nakken river han tak. Faen. Gatene er mørke og stille, noen biler kjører sakte forbi innimellom, men ellers er det som om alle har forlatt verden. Han trasker alene, kald og forbanna gatelangs og alt er tragisk, ironisk og unødvendig. Musikken på ørene hans gir han gåsehud og tankene forsvinner tilbake til to netter i forveien. Da hun kom gående, naken og forelsket, mot han og det var som om stillhet ble bråk og mørke ble lys og død ble liv. Puppene struttet og han kjente det rive helt inn til hjertet. Aldri skulle noen elske han, helt til hun kom i dc. martins og Guns n´roses tskjorte for fire år siden. Nå var han tilbake til status quo; ingen kan elske en mann med skitne historier og egoistiske drømmer og kyniske blikk.

Klokken nærmer seg halv tre, han er halvbrisen, men edru nok til å gråte. Ingen menn gråter, tenker han og harker hardt mens han holder den ene hånden knyttet opp til munnen. Klumpen i halsen tar knekken på han og når sangen i ørene stopper og alt han hører er hjertet og regnet og stillheten synker hjertet sammen som en liten rosin og realiteten stirrer han i øynene. Han faller sakte ned på benken vedsiden og når han kjenner den første tåren ned langs kinnet, løsner skuldrene, bekymringene og sinnet. La det gå, er det noe som sier til han. La det gå. Han puster, tenker og finner frem den lille blokka han skriver i, i innerlomma på skinnjakken.

Kjære Isola. Jeg var egositisk, kynisk, ufølsom og jævlig. Jeg er kald, ensom og full av anger. Jeg fryser helt inn til hjertet og alt jeg vil er å ligge inntil kroppen din i den altfor trange sengen din og høre deg sove. Trygghet. Du er himmelen, vet du det? Livet er tomt uten deg. Universet er tomt uten deg. Jeg er tom uten deg. Regnet minner meg om Trondhjem da vi var fulle på øl og du tok meg til hybelen din og vi telte alle de idiotiske bildene av blomster som du hadde rundt sengekanten din. Jeg så på deg. Fingrene dine som bevegde seg sakte samtidig som du fortalte hvilken blomst som var favoritten din. Pion. Magen din som kom fram frå singletten du hadde på deg gav meg frysninger og hver gang du tok et dypt åndedrag gikk den litt utover og du var ekte og den vakreste jeg noen gang hadde sett. Som en usprungen pion, tidlig på sommeren, vet du. Det var det du kalte meg. Kom å plukk meg opp og redd meg og la meg gro i favnen din. Jeg lover å gi deg glede og omsorg og livet. Jeg lover.