copetine d´un autre ètè

Dere vet de filmene man får sommerfugler av? De hvor en mann med dress og tversoversløyfe inviterer en jente med prikkete kjole på piknik og hun sier selvfølgelig ja, og så sykler de sammen på en gammel sykkel med korg til en øde eng med blomster og så drikker de champagne i noen minutter før de kysser og er sammen til døden skiller dem ad. Det er fint. Jeg ser fremdeles sånne filmer og når han fine inviterer meg ut i det fri håper jeg alltid at det skal stå en gammel sykkel rundt hjørnet. Det gjør ikke det, men jeg har alltid bittesmå sommerfugler likevel, og ingen ser meg eller gir meg latter helt fra hjertet, som han. Dere vet virkeligheten - den man får grøssninger og frysninger og tårer og hjertesorg og hjertesmil og sommerfugler av. Den ér rett rundt hjørnet. Når jeg hører Yann Tiersen og drikker champagne står jeg plutselig på toppen av Eiffeltornet og ler fra hjertet og selvom det har vært på film mange ganger, var det ekte. Noen ganger trenger jeg en pause for å se alt det fine, for det er jo sånn at når man bor sammen så ser man også alt det som ikke er fint med hverandre, men man må jo spise hele matpakken. For når alt kommer til alt får jeg fremdeles kiliner når jeg ser min tannbørste vedsiden av hans, og hans store converse vedsiden av mine små. Jeg får sommerfugler hver gang han kommer hjem fra jobb og jeg får enda større sommerfugler hver gang han susser meg i nakken, hver eneste gang han kommer hjem fra jobb. Det er fint.

Når du ser meg i hjertet og smiler er livet sånn det skal være. Når du skriker at jeg er en dust og slår i veggen og jeg gråter og livet er vondt, vet jeg at det bare er minutter til vi sitter å tviholder rundt hverandre. Når det regner, og vi hører regnet mot ruta og du spiller piano på kroppen min er det som om livet utenfor ikke er der. Bare du. Bare oss. Og så ler du av hvor klisjé jeg er, og det ér jeg jo, men det er fint fordeom. Når ting er vondt og vanskelig og du tar hånden min og kysser ringen du gav meg og hvisker at alt går fint, tror jeg det, på ekte og jeg er trygg. Og nå, når jeg ligger superforkjølet og lei, og hører Competin D´un autre Èté er jeg tilbake til Montmartre da du gav meg ringen om evig kjærlighet, og livet er plutselig finere enn tåke, likevel. Akkurat som deg. Som oss.