kjærleiksord

Skal jeg fortelle dere noe fint? Mennesker med ulikheter tiltrekkes hverandre. Da jeg var liten gikk jeg ofte rundt å bekymret meg for at jeg aldri skulle finne en rar jente eller en rar gutt som kunne være som meg, og like alt det rare jeg sier å gjør. Når jeg ble eldre fant jeg ut at det var en veldig unødvendig bekymring. Tenk om det er to like i et forhold; det er jo som å være bestevenner og aldri ha noe å snakke om for begge mener det samme og gjør det samme og sier ja helt enig. Jeg trenger litt fuck you du er så teit men jeg elsker deg fordeom. Da jeg ble sammen med han fine trodde jeg verden min eksploderte hver eneste helg fordi vi var så ulike og han skjønte ikke meg og jeg skjønte ikke han, men så var det så deilig for vi lærte så mye og oppdaget nye ting med hverandre hele tiden. Og sånn er det enda. Han er systematisk, jeg er et rotehode. Han er matematisk, jeg forstår meg ikke på tall. Det er fint. Det andre fine er at det finnes sånne rare mennesker der ute til alle. Mange spør meg om hvordan jeg fant han, og jeg ler og tenker og ler igjen, for det vet jeg ikke. Vi bare fant hverandre, og syns forskjellene er fantastiske. Alt jeg kan si er at man må tørre å være seg selv, og rar og sårbar for å finne en raring som setter pris på det. For det fineste med et menneske er det å være ekte, og det burde egentlig ikke være så veldig vanskelig, eller? hej, fine, nakne menneske, du er vakker som du er og vitsene dine er morsomme og de skeive tennene dine er sjamerende og bøkene du liker er interessante. Ikke vent med å la noen elske deg for den du er, bare se hvor fint det er.

God helg. xx