prinsessejenter

hei. om jeg kunne ha svart alle med hjertet og brukt tid på å skrive dype råd om hvordan man skal elske seg selv og hvordan man skal leve livet uten å tenke på kroppen, ville jeg gjort det. Men jeg har verken erfaring eller kunnskap til å si noe om det. Jeg er sikkert minst like dårlig som halvparten av dere på å si fine ting til meg selv når jeg fortjener det. Det eneste jeg kan råde dere om er å si ting høyt i speilet. Jeg, for eksempel, tripper naken ut av sengen halv syv og møter som regel et ufint syn når jeg kommer meg inn på badet. Men da rufser jeg litt i luggen, smiler og sier ja, du er virkelig et vakkert syn å våkne til og han fine er heldig og idag er du prinsesse, og så setter jeg med ned og tisser. Og helt sant, to sekunder etterpå så kjenner jeg at det kribler bittesmå sommerfugler i magen min. Litt fordi jeg vet jeg er rar og litt fordi jeg tror på det jeg sier. Det er fint. Andre fine ting er alt det dere sier til meg om tekstene mine og bildene mine og om hvor mye det betyr, og jeg lover, titusenkniverihjertet, at jeg skal skrive en bok og kanskje flere. og det er litt fordi jeg har lyst, men mest fordi dere har lyst.

ps. Idag var jeg prinsesse og dagen var minst like fin.