.. MY NAME IS KARMA///

Jeg har fått dilla på Arctic Monkeys igjen. Det er en eller annen merkelig stemning som kryper seg innpå meg når jeg tusler fra Vero sin leilighet, på vei inn til byen. Jeg tar ofte meg selv i å spille trommer og synge høyt, men holder fort kjeft når det kommer forbigående. Så ting er rett og slett tilbake til normalt. Selvom jeg ikke har noe plass å bo og ting fremover er usikkert, klarer jeg å nyte den friske luften som får nesehårene til fryse seg. Jeg skal ærlig innrømme at det å sette en fot på norsk jord gav meg angst, og de siste dagene på Bali var preget av neseblod, hjertebank og kvalme. Herregud. Jeg forventet at flyet faktisk skulle falle ned for en gangs skyld, bare fordi jeg fortjente det. Jeg hører ut som en grisedeppa dust, men jeg har kanskje ikke behandlet de hjemme på best mulig måte, og jeg merker at karma er ute etter å ta meg. Og jeg skal ikke kjempe imot, for sånn er livet, right? Good behavior - good karma. Og motsatt. Men det er snart jul, 8 dager faktisk, og jeg gleder meg til ro og familiekos og forhåpentligvis skal ting ordne seg i skallen min også, for nå er alt et jævla rot. Heldigvis, når jeg får det som værst, kan jeg tenke tilbake på de fantastiske mnd jeg hadde på Bali. Hakuna Matata.