FRIENDS4LIFE///

Er det ikke rart at man ikke vet hva man har før man mister det? Jeg mener.. har man noe man virkelig er takknemmelig for å ha, og virkelig ikke klarer seg uten, da vet man hvor tom man hadde vært uten akkurat den tingen eller de menneskene. Jeg vet hva jeg har, og jeg vet hva jeg "mister". Og det er vondt. Ja, jeg er klar over at det er en ny dør som åpnes når en annen lukkes, men jeg skulle ønske at denne døren og denne epoken aldri endte. For mine venner, og min kjæreste og min tid i Kristiansand har gjort meg til et sterkere, mykere og bedre menneske. Jeg har mange minner som alltid kommer til å være med meg videre. Dette innlegget dedigeres til alle mine fantastiske venner. Jeg vet hvor fantastiske dere er og hvor jævlig jeg får det uten dere. Jeg elsker dere, for å være de mest mongolide, mest støttende og verdens beste venner. Alltid.