glansbilde

Dette er en fortelling om kjærlighet.

Hvem det er om, eller hvem som skriver hva, kan du bestemme selv.

Klokken er tretten over åtte og solen har lagt sine spor i øyekroken hos en jente med lyse øyebryn og rosa kinn. De hvite gardinene holder ikke dagslyset unna. Hei dagen, tenker hun og ser i taket. Tre tusen tanker som små lette skyer svever rundt i hodet hennes, hun kan ikke styre unna smilet som har brendt seg som et gammeldags glansbilde på innsiden av hornhinnen hennes. Det er tre ting som gir henne gåsehud helt til tærne; tegn på vår, sommerfugler og mennesker. I går møtte hun et fint et. Huden kjennes øm og aller helst skulle hun lugget videre i lukten av kjærlighet og lyst og begjær, akkurat her hvor hun møtte hjertet til en engel i hvit kjole med mørke øyebryn og lyst hår.

To brev. hei. jeg elsker at du tar på meg som om jeg er en edelsted og laget i porselen. Jeg elsker at du smiler til deg selv i speilet når du tror ingen ser deg. Jeg elsker at du sier jeg er fin i kjole og uten kjole. Jeg elsker at du ler når jeg ler og at jeg ler når du ler. Jeg elsker at jeg var engelen din fra første natten, og at jeg fremdeles er.

Jeg fortalte aldri at jeg lette frem pene jenter i glansbilder og limte dem i albummet mitt, og tenkte på deg. For det var det du var for meg, et glansbilde. Du er. Takk for at du er finere enn himmelen og lyset og fred og glansbilder. Takk for at du tar pusten fra meg hver dag, og for at du kysser meg en million ganger når du våkner.

ph:meg