morningbird

hei. Havregrynen med blåbær og den gule juicen jeg drikker tar meg opp to meter opp og svever meg ned igjen en helt annen plass. Det er så mange minner bak sånne tilfeldige, kjedelige, men herlige frukoster. Du vet - de man hadde da man var liten. Jeg satt, sammen med min lillebror, i snekkerbukse og mariusgenser med tidenes palmesveis, hos mormor og morfar og spiste tilfeldige og kjedelige frukoster innimellom. Det var nesten det fineste jeg kunne tenke meg. Vi spiste litt før syv og når morfar stampet seg ut i fjøset, med sixpencen på hodet, fulgte vi etter og jeg elsket å kose med sauene, for kuer er altfor skumle for en jente på åtte år. Jeg savner den tiden. Den eneste bekymringen jeg hadde da var den feite kumelka jeg måtte drikke vedsiden av frukosten og at det kom bittesmå svetteperler på ryggen av den altfor tykke mariusgenseren. Livet var feilfritt og jeg var elsket og pushet og satt pris på hver dag. Det siste blir jeg fremdeles, men det er helt andre ting å ta hensyn til og allerhelst skulle jeg lekt med sauer og høner og besteforeldre hver dag.

Selv om det er mye å gjøre for tiden er det fint å ha morgenstunder hvor man kan sitte å høre fuglekvitter og spise kjedelig frukost og kanskje få et kyss i nakken, om man er heldig. Likevel må jeg takke for meg for denne uken, og ta meg selv i hårknuten og lese til eksamen og jeg heiser det hvite flagget for fred og forståelse for at jeg må konsentrere meg om det som teller mest akkurat denne månden og så kan vi drømme sammen om sommer og ferie og høre på deilig musikk. Ha en fantastisk uke og en magisk morgen med fuglekvitter, favorittsanger og kjedelig frukoster.