for annabell.

Dette er ikke en kjærlighetblogg sa hun høyt til seg selv og snudde meg mot det eneste i rommet som gav henne inspirasjon. Han smilte og lo. Bildene over gav meg mer inspirasjon enn gutten i de mørke klærne, men de er tross alt romantiske de også. Og enda mer gav sangen "For Annabell". Hjertet mitt er varmt og dunker i det mest perfekte tempoet, og jeg kjenner at alt er i harmoni. Kan man si det? Harmoni. Alt er som det skal være. Han pekte på henne og flirte. "Du er forelsket i meg, du, jenta mi," sa han med en morsom tone. Hun rødmet og så ned på tastaturet. Uten at hun merket det snek han seg inntil henne bakfra og blåste en liten kjærlighetsbris i nakken hennes. En av de som gir deg gåsehud helt ned til tærne. Hun lo stille, tok hende bak hodet og strøk han i håret. For Annabell fløyt rundt i rommet, og når refrenget kom tok han hånden hennes og heiste henne opp fra stolen. "Dans med meg."