stenar i våt cement.

Det fineste jeg vet er mennesker med personlighet. Har jeg sagt det før kanskje? At man kan le løst om ingenting, og sitte sammen i stillhet uten at det blir kleint. Mennesker med glimt i øye og skeive tenner gjør meg heit. Jeg elsker menn med langt hår og skjegg. Jeg elsker damer med fine pupper og fint hår. Jeg elsker hud og varme kropper som lager fyrverkeri når de møter hverandre.

Jeg elsker nakenhet på en ikke-grotesk måte. Nakne kropper som er proposjonerte, men aldri perfekte. Det er perfekt, det uperfekte altså. Jeg elsker tårer som svir og smaker salt, men som løser alle problemer. Tårer fra de du elsker fordi de bryr seg, som bare du skal tørke bort. Trøst og empati. Elsk meg, for faen.

Mennesker som kysser mens de ler og tenner som treffer hverandre. Latter helt ned i magen. Jeg liker å føle meg liten, og å sitte i faget jeg passer perfekt i - Mitt hjem. Noen ganger liker jeg å se mennesker ha det vondt, for jeg vet hvor godt det er når ting ordner seg igjen. For det gjør det alltid. Mennesker som ler og kysser på tbanen gir meg hjertebank. Smil.

Jeg kan ikke leve uten venner. Og pappa, som alltid sier han er glad i meg, og som får tårer i øynene hver gang jeg drar, uten at han viser det til noen (jeg ser). Jeg elsker mennesker som spiller musikk, og mennesker som hører på musikk med hjertet. Musikk, som alltid, gjør livet magisk. Jeg liker sitater. Sitater gjør meg målløs, gir meg tårer og gjør meg forelsket. Som sitatet under, som jeg fant på en blogg som gjør meg lykkelig.

Hon häller mjölk i kaffet. I huvudet räknar han hur många sekunder hun låter det rinna. Fem sekunder hinner han till innan hon ställer ner mjölken och släpper ner två sockerbitar. Han lägger det på minnet: Fem sekunder, två bitar. Hon dricker kaffet på ett lite annorlunda sätt; sänker ner överläppen och sörplar upp några droppar i taget. Det hon gör sjunker ner i honom som stenar i våt cement. Nu har de känt varandra i en vecka och fyra dagar.

God helg.