en pluss en

Si tu n'étais pas la

Comment pourrais-je vivre

Du. Tenk at det er fire år og noen månder siden jeg kysset deg første gang. Det var kaldt, men jeg eksploderte, og du ble rød og smilte. Flirte. Jeg svevde på en rosa sukkerspinnsky og alt ble tretusen ganger finere i det lille sekundet. Det sekundet du viste meg at du likte meg, og at du syns jeg var fin. Selv uten sminke. Og når du så på meg mens jeg sov, og jeg hadde sommerfugler i drømmene, men så var alt ekte.

Du. Gir meg fremdeles sommerfugler. Store fine noen ganger, men oftest små søte som overasker meg. For jeg syns fremdeles du har verdens fineste og snilleste øyne og verdens fineste smil. Jeg elsker når du ler. Jeg syns fremdeles at du er alt en mann skal være, og jeg blir fremdeles småflau og varm og rosa i kinnene når du holder meg i fanget ditt og sier jeg er søt. Likevel kjenner jeg at det kiler mer og mer for hver dag, for du blir bare finere og finere.