23.01.2011

my obsession

Det fine med å være to - ei fortelling om fløtekaramellar og sukkerspinn.

Han sa aldri mye, men blikkene han gav henne gav henne stjerneskudd og storm på en gang. Hun turte ikke tenke tankene hun tenkte, men da ingen andre så det stirret hun på han. Hun forestilte seg timer i sofaen, alle samtalene de skulle ha om bøker og musikk, og hun tenkte andre tanker også. Tanker om kjærlighet og trygghet og ro. Hver gang hun traff blikket hans eksploderte det. Det eksploderer fremdeles, tenker hun, selv om den dagen var for tusenogsekshundre dager siden. Det fine med kjærligheten er at den alltid overrasker. Når de er nakne og alene og hun ser og de er kjærester, blir hun like overrasket hver gang over hvor pen han er. Og han blir like overrasket over at han har en kjæreste som henne. Og så sier de det til hverandre og hun får tårer av lykke. og han ler. Hver gang hun er redd for mareritter eller monstre, kryper hun under dynen og inn i armkroken hans og han stryker henne i håret og forteller at monstrene under senga ikke er der lengre, og at han passer på henne. Når hun føler seg stygg eller er lei seg kysser han henne i nakken, der hvor det kommer stjerneskudd fra, og sier hun er vakrest i verden og er prinsessen hans. Når hun er trist eller sur finner han på sanger på gitaren sin som får henne til å le. Ekte fra innsiden. Sanger om at de skal se verden eller bare om at hun er teit når hun er sur. Når hun er sliten etter en lang dag på jobb, lager han romantikkmiddag til henne og kjøper rødvin, som hun liker, og setter på fin femtitallsmusikk, som hun møter da hun kommer inn døra. Så spiser de og drikker vin og snakker og ser film eller bare snakker.
Når han spiller gitar blir hun stolt og rødmer, og vil allerhelst at han skal vinke til henne fra scenen. Han er virkelig et mesterverk av en musiker, og det kiler av stolthet. Hun ser opp til han og lærer av han og beundrer alt han gjør. Hans lidenskap, noe hun syns er viktigst i et menneske. Når han sier hvor fin hun er får hun klump i halsen av hvor søt hun syns han er og så kysser de en million kyss som ender i latter. Ekte fra innsiden. På søndager holder han rundt henne på morgenen og lager omeletter, for han vet hun liker egg og fin frukost på søndager, og hun blir like glad hver gang. Tenk, bare til meg.

Når hun er sårbar viser han henne sider av seg selv hun aldri trodde fantes, følelser langt inni hjerterota, og hun blir overrasket over hvor godt han kjenner henne. Han gir henne gåsehud og kyss med stjerneskudd og fingertupper i nakken som gjør ting rosa og lyst og magisk. Han er den hun tenker på når hun hører kjærlighetsmusikk og ser fine bilder hun skulle ønske hun kunne vist han. Han er den hun tenker på når hun skriver kjærlighetstekster eller ingenting om ingenting. Det er han som gir henne sukkerspinn og skyer, og det er hun som gir han sommerfugler og fløtekarameller.

10 kommentarer:

Stephany sa...

fineste jeg har lest.

Hedda sa...

fantastisk. speechless.

dina sa...

Elsker det. Du skriver så utrolig bra!

og igjen: Magi <3

veronic mike sa...

<3 fine damer, tusen takk.

Tonje sa...

Så fint skrevet, Veronica :)

Vero sa...

du fortjener å høre at du skriver fantastisk, og (ikke minst), det du skriver om er likeså. herregud, flotte dame!

Stine sa...

dere er så fine, vennen! <3

marte sa...

åååh, så nydelig!

Mari sa...

Du skriver helt fantastisk! Jeg har lest denne teksten om og om igjen nå, og den er like bra hver eneste gang :)

jeanette sa...

Vakkert skreve... kjenne meg godt igjen med min fine:-)