SydCato.

Jeg orker ikke skrive et sippete innlegg for deg, for det blir bare feil. Du var en herlig gutt, Syd, og selvom vi ikke hadde mye kontakt i det siste var det alltid herlig å mimre tilbake på alt det fine vi gjorde da vi gikk på tangen. Husker vi var i studioet ditt, hjemme i Greipstad, og vi spilte gitar og du fortalte om alle de store favorittene dine, og jeg fortalte om mine. Jeg husker gangen du lekte med meg og Pia i leiligheten på Odderhei, da vi fikk så heftig latterkramper at det var ris over hele stuegulvet da vi stod opp dagen etter. Jeg husker alle de fantastiske komplimentene du gav meg, hele tiden, du har alltid hatt et fantastisk hjerte. Det var trist å se deg rote deg borti så mye farlig som du gjorde, men jeg ville aldri og kommer aldri til å dømme deg, for jeg vet du gjorde det for å "komme bort". Jeg skulle ha støttet deg mer, men du var sta som faen. Det var trist det endte sånn, skulle ønske du kunne levd mange flere år og sett det gode i livet. Håper du har det bedre der du er nå. Det er det vi trøster oss med - at du sitter på en strand i paradis og spiller gitar og røyker. Ditt Paradis. Hvil i fred, min venn. Jeg savner deg, tenker på deg, og håper du har det godt der du er. Tårer skal spares, for jeg har bare gode minner. Du var en fantastisk gutt. Jeg kommer aldri til å glemme deg.