10.05.2011

når solen står opp.

dette er fortsettelsen og om du føler for det kan
du late som om det handler om ditt liv eller noen andres liv, eller mitt.


Til Elenore. Når hun ligger der, fremfor meg og solen titter gjennom markisene du overtalte meg til å kjøpe på Ikea i fjor sommer, faller jeg tilbake til september for fire år siden, da du var finere enn drømmene mine. Du stod i chrochettoppen din utenfor yougurt heaven og spiste is som om det var det siste du skulle gjøre. Helt alene, med pianomusikk på ørene stod du å vugget frem og tilbake og øynene dine smilte og jeg tror du drømte om Frankrike og jeg ble skjelven i knærne, helt på ekte.
To sekunder etterpå var jeg idiot og prøvde å slå til med verdens dummeste spøk og to sekunder etter det forstod jeg at du hadde musikk på øret og jeg rødmet fra øre til øre og jeg jaktet i et halvt år og så ble du min. Tenk at du fortalte meg hver morgen at jeg var finere enn sola halv fire på morgenen og finere enn utsikten fra kafé utsikten som viser hele Oslo sentrum. Du sa fregnene mine var himmelen og når jeg sov telte du dem og når jeg var borte skrev du fine tekster om meg i finboka di. Jeg husker da du var naken og jeg var full og spilte Le Moulin på piano for meg du lovet å være min for alltid og jeg gav deg løftet om evig kjærlighet og evig lyst. I dag teller jeg noen andres fregner, og jeg teller dagene siden vi var sammen. Dagene som har vært et rent helvete og dagene som har vært himmel på jorda.
Polaroidebildet av deg, som ligger i skuffen i den gamle reolen fra Danmark, er finere enn brevet fra bestemor rett før hun døde, du er finere enn åkrene i Danmark midtsommers og du er finere enn Yann Tiersen. Nå når lyset kommer som en påminner på at verden fremdels finnes, kjenner jeg følelsene du gave meg. Brystene dine som struttet, det lyse håret ditt som skinte og sovelydene dine gav meg gåsehud og forelskelse og sukkerspinn på engang. Faen du var fin. Du er fremdeles fin og vil alltid være finere enn tåke hver morgen, hver dag, hvert år. Når solen står opp, og jeg faller tilbake er verden finere enn svaler og livet er himmel på jorda. Reviens vers moi, mon sang-forid.
Nye sko fra nelly.com, vintage chrochet, shorts fra bikbok. Dette er helt sant en fortelling som kommer i boka mi. sneakpeak.

9 kommentarer:

Anonym sa...

Du skriver så vakkert at jeg får gåsehud! Når jeg leser denne teksten og "tragic love-letter" renner tårene, for jeg kjenner meg så inderlig godt igjen i det du skriver, tusen tusen takk!

mijaow sa...

Du må aldri i livet slutte å skrive, du skriver så forferdelig fint!

Anne sa...

Ah, så vakkert! De skildringene av ekte kjærlighet, er point-on, ass! ;) Og så er du jo så fin der du sitter og matcher ordene så flott!

sara sa...

dette er rørende.

dina sa...

elsk, på deg og dine magiske, fantastiske, ubeskrivelige vakre ord!

maria sa...

du skriver så ubeskrivelig magisk. så ufattelig vakkert. jeg tror jeg dør


/ tusen takk, fina. aker brygge, om jeg ikke husker feil.. hihi

Maja sa...

Fantastisk Mike. Virkelig. Tekstene dine utvikler seg og man blir rørt av å lese de. Du er nydelig.

Stine sa...

Jeg er så stolt av deg, Mike. Ikke er du bare fin og vakker, men du skriver så utrolig nydelig. Elsker bildene, teksten, deg; alt. Gleder meg til bursdagen din, da skal du få noe fint.
<3

idam sa...

Fantastisk!