På èn, to, tre ble alt rosa. Nå kan jeg endelig våkne vedsiden av han som gir meg gåsehud fra topp til tå. Han har allerede vært her to dager, og drar i morgen. Dessverre. Men akkurat nå er alt som det skal være. Torsdagkveld var vi med på et eventyr. Helt sant. Vi kjørte, hele familien, inn til (noe jeg tipper er) norges minste bygd - bokbyen Fjærland. Der tittet vi på gamlebøker som man kunne kjøpe for kun èn tier, så på fjellene som slukte den lille bygda, og drakk iskald solo. I tillegg så vi Vamp. Tenk dere, en så magisk og vakker musikk som vamp midt i et lite eventyr, i norges minste bygd. Jeg fikk flere ganger tårer i øynene, nemmelig fordi det var magisk og eventyrisk. Når han ene spilte trompet ble det ekko i fjellene. Jeg var målløs, det samme var Andreas. Nå skal vi igjen være med på et lite eventyr, vi skal nemmelige kjøre ut til Vangsnes, i vågna. Hvor vi skal fikse, plukke blåbær, spise god mat og le. Han og familien, frihet og lykke - dei finaste ting.
3 kommentarer:
bra skrevet, bra bilder, bra at du hadde det kjekt, bra blogg, ALT er bra med deg. jeg klarer ikke slutte å si at jeg missunner deg sånn!!!!
Noe så herlig. Litt av et eventyr.
Gleder meg te å flytte til Oslo og være med deg igjen.
herligfred, jeg savner deg. <3
åh, det hørtes ganske fantastisk ut! selv er jeg ganske glad i vamp, og det virket som et sinnsykt magisk øyeblikk, den konserten. jeg blir helt glad inni meg nesten :D
Legg inn en kommentar