rêve de rues immaculées

Snøen utenfor er urørt, det daler fremdeles minst tusen snøfnugg ned fra åpen himmel. Jeg blir paralysert av å sitte å se på sånt - himmelen, vet dere. Jeg blir plutselig så liten, og alt blir så lite. Som om jeg er et snøfnugg i en så altfor stor verden. Men det er litt magisk også. Inne er det varmt, og jeg drømmer meg bort med Yann Tiersen. Jeg drømmer meg til sol og varme og romatikk og latter.

Sånn skulle det vært.

Oss to alene i en usett by med usette mennesker. Vi skulle ha hatt altfor god tid, og du skulle ha holdt hånden min når vi gikk gatelangs. Vi skulle vært spontane, og du skulle ha pekt på en utepub, og der skulle vi sitte i timer for å se på franskmenn og drikke øl eller vin, eller te om du ville det. Jeg vet du liker te. Senere skulle vi gått til et urørt hotellrom for å være urørt forelsket, og vi skulle ha snakket i timer og drukket øl eller vin. Eller te.

Hvis jeg kunne bestemme skulle snøen ha vært sporløst forsvunnet, og hver eneste menneske hadde bært smil om munnen og fine kurver med søtsaker i. Og vin. Og hvis jeg kunne bestemme skulle jeg aller helst gått i en helt ny kjole, som vi kjøpte på en vintagestore dagen før. Og senere skulle vi ha danset gatelangs til gatemusikanter. Med vin i den ene hånden og din hånd i den andre.

Jeg skulle såklart ha forelsket meg på nytt hvert sekund, etter som at du e den finaste e veit. Vi skulle ha dratt på musikkbutikker og du skulle ha prøvd drømmegitaren og spilt sangen til meg. Vi hadde tatt suviniertattoo uten å angre. I hvertfall jeg. Vi skulle ha spist altfor mye god mat og hørt altfor mye på Yann Tiersen, siden det er den perfekte franske musikken. Aller helst skulle vi vært i Paris. Du og meg. Lykke.

Din tur! Link innlegget ditt i kommentarfeltet. Fineste og mest romantiske drømmen blir belønnet med et magisk brev. I posten, tenk.