det var så stille

Hei. På søndag tok min fine mor meg med på kjøretur til Marifjøra, ei lita bygd i Sogn. Litt fordi jeg ville ut av huset, litt fordi vi hadde snakket litt for mye om Tørvis Hotell og litt fordi jeg blir fasinert og sjarmert og kreativ av å tusle rundt i småbygder hvor folk har sine små hus med sine småbruk og lever sine liv i ro og fred. Når vi holdt pusten og telte til tre, én, to, tre, kunne vi høre stillheten og roen og freden. Kanskje en fugl kvitret og en ku røytet, men ingen biler og ingen bråk. Jeg fikk litt lyst til å flytte inn i et av husene, men så kom jeg på hvordan blodet mitt pumper når jeg peiser rundt på høye hæler i hovedstaden, og da var det fint nok å bare å sitte å se på. Litt sånn eventyrisk og romantisk.

Marifjøra.